4.2 Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesket

Hensikt med forsøket:
Undersøke fordelingen hos meg selv mellom ulike fenotyper (egenskaper, for eksempel blå øyefarge) og genotyper (genkombinasjon).

Utstyr:
PTC-papir (fenyltiokarbamid).

Fagstoff: 
For eksempel så er BB eller Bb genotyper som gir brun øyefarge. Dette er fordi den store B-en indikerer at B (brun farge) dominerer over den lille b-en (blå farge). Store bokstaver er dominante anlegg, og de små bokstavene betegner recessive (vikende) anlegg. Når det skrives for eksempel B? eller B-, vil dette bety at genotypen enten er BB eller Bb.

Først fylte jeg ut et skjema med mine fenotyper og genotyper. Under ser du tabellen.

Deretter brukte jeg det "genetiske hjulet" for å finne ut hva slags genotypenummer jeg har på grunnlag av opplysningene i tabellen. "Det genetiske hjulet" består av seks ringer utenfor hverandre, like mange ringer som antall egenskaper jeg fylte ut over. Hvis man har recessive egenskaper fargelegger man feltet med to små bokstaver. Har man dominante egenskaper, fargelegger man feltet med en stor bokstav. Jeg startet i sentrum av hjulet, og fylte ut feltene etter mine fenotyper og genotyper. Her er bildet over det "genetiske hjulet". 

Jeg fikk da genotypenummer 55. Her er en oversikt over alle genotypenumrene til klassen.

Ingen i klassen hadde samme genotypenumre, men jeg fant ut at en i parallellklassen hadde samme som meg. For å skille de med likt nummer fra hverandre, utvidet vi forsøket med flere egenskaper. Vi brukte da blant annet PTC-papir til å smake på, og skylte munnen etter smaksprøven (det gir noen en bitter smak).

Det er ikke sannsynlig at to mennesker har helt likt genotype for alle egenskaper, men et unntak er om man er eneggede tvillinger, fordi de har likt DNA-sammensetning.

Halveringstid med terningkast

21. januar 2014

Hensikt:
Illustrere halveringstiden til radioaktive stoffer ved bruk av terninger.

Utstyr: 
20 terninger
plastkopp

Beskrivelse:
Jeg kastet 20 terninger, fem runder. Første runde kastet jeg alle de 20 terningene, og fjernet alle sekserene jeg fikk. Jeg fortsatte videre med de resterende terningene (ikke-sekserene). Da jeg hadde kastet terningene 10 ganger, fortsatte jeg videre på de neste rundene (fem runder totalt). Jeg noterte ned hvor mange ikke-seksere jeg fikk for hvert kast, og førte det inn i tabellen nedenfor.

Teori:

Radioaktive stoffer sender ut usynlig, men energirik stråling. Årsaken til utsendingen av stråling er endringer i atomkjernene til det radioaktive stoffet. Så godt som hele massen til atomet er samlet i atomkjernen. Denne kjernen består av protoner (positiv ladde) og nøytroner (nøytralt ladde). Fellesnavnet for protoner og nøytroner er nukleoner (kjernepartikler). Elektronene kretser rundt kjernen.

Alle grunnstoffer har felles antall protoner i atomkjernen, men antall nøytroner varierer. På fagspråket sier man at grunnstoffene har forskjellige isotoper. For eksempel så har alle atomene i grunnstoffet Karbon (C) seks protoner i kjernen, og har derfor atomnummere seks. Noen karbonatomer har seks nøytroner i kjernen, noen har syv og noen har åtte. Karbon har derfor tre isotoper.

Noen isotoper kan være ustabile. For å bli stabile sender stoffet ut stråling, nemlig radioaktiv stråling. I alt finnes det tre ulike strålingstyper: alfa-, beta-, og gammastråling (navngitt etter de tre første bokstavene i det greske alfabetet). Alfastråling er heliumkjerner, og har lang bølgelengde. Da sender noen ustabile atomkjerner ut partikler som består av to nøytroner og to protoner. Når atomet sender ut alfastråling vil de helt nye atomkjernene inneholde to protoner mindre, og det blir dannet et nytt grunnstoff. Betastråling er elektroner. Et nøytron blir delt i et elektron og et proton, deretter forlater elektronet kjernen i stor fart. Gammastråling er energirike fotoner, der energien i fotonene er "overskuddsenergi" som atomene frigjør først etter utsendelse av alfa eller betastråling.

      
1. På hvilken måte kan terningkast brukes til å simulere halveringstiden til et radioaktivt stoff? 
2. Hvis vi tenker oss at terningene kastes en gang i minuttet, hvor lang tid er da halveringstiden?

1. Hvis terningene skal representere atomene og de radioaktive stoffene, kan vi få en forståelse for hvor stor sannsynlighet det er for at atom blir spaltet over en viss tidsperiode. Halveringstiden fra dette forsøket er et eksempel på hvordan nettopp denne spaltingen foregår. Halveringstiden er ikke lik på alle radioaktive stoffer, derfor kan ikke dette forsøket vise halveringstiden til alle radioaktive stoffer, da noen stoffer bruker lengre eller kortere tid enn andre stoffer.

2. Jeg leser av i tabellen jeg lagde at halveringstiden er ca. etter 4. kast. Hvis vi ser for oss at hvert kast varer et minutt, vil halveringstiden være ca. 4 minutter. Utgangspunktet var 100 terninger, etter ca. 4 min var antall terninger 51, altså så godt som halvert.

Konklusjon: 
Halveringstiden til et radioaktivt stoff avhenger av atomkjernenes spalting i løpet av et tidsrom. 6'erne jeg fikk da jeg slo terningene i dette forsøket illustrerer spaltingen av et radioaktivt stoff. Når 50 av de 100 terningene jeg kastet er seksere, symboliserer det at det radioaktive stoffet er halvert. Radioaktive stoffer spaltes forskjellig, noen har kortere halveringstid enn andre, fordi de spaltes lettere. Dette forsøket er dermed kun en modell for hvordan nedbryting av radioaktive stoffer kan foregå.

Feilkilder:
Eventuelle feilkilder kan være at jeg telte terningene feil, eller skrev feil i tabellen. Jeg var riktig nok nøye med opptelling og innføring, så jeg fikk ingen feilkilder.

Kilder: 
http://helenefnaturfag.blogspot.no/2012/12/halveringstid-med-terningkast.html
Naturfag 3 boken, kapittel 3 "radioaktivitet"

Stjernehimmelen

Hensikt: Observere stjernebilder og stjernens bevegelse på en stjerneklar kveld. Finne Karlsvogna, dobbeltstjernen Mizar og Alcor, Polarstjerna, Kassiopeia, Andromedagalaksen, Pegasus, Svanen, Orion, Betelgeuse, Rigel, Orions sverd, og Sirius på himmelen. Jeg gjorde forsøket 11. januar 2014 på Blefjell, i et tidsrom på 2 timer.

Teori/fakta:

En stjerne er en gasskule som gløder (består av hydrogen, helium og andre grunnstoffer), som får sin energi fra fusjonsprosessen (sammensmeltningsprosessen av atomene). Stjerner blir dannet i gasskyer i verdensrommet. Disse skyene består av hydrogen og gassen trekker seg sammen mot et senter på grunn av høy temperatur og høyt trykk. En sky kan føde flere stjerner. Hvis to stjerner har samme farge, men en lyser svakere enn den andre er den mest lyssterke stjernen den som er nærmest jorda. Dette var litt enkel teori om stjerner, jeg har flettet inn mer teori om selve forsøket i observasjonene mine.

Utstyrsliste:

•    Kamera
•   Kikkert/prismekikkert
•   Stativ
•    Varmt tøy
•     Stjerne-app på telefonen "star discovery" 

Fremgangsmåte/observasjoner:

Vi gikk ut midt på natten, og brukte mobilappen til å finne ut hvor vi skulle lete etter de forskjellige stjernebildene/stjernene. Det første stjernebildet jeg skulle finne var Karlsvogna, som ligger på den nordlige himmel. I nordiske områder kan Karl stamme fra ”kar”/mann, som igjen kan vise til den største mannen av dem alle, den norrønske guden Tor (med andre ord, Tors vogn). Karlsvogna er en del av stjernebildet Store Bjørn/Ursa Major, og består av syv stjerner det er enkelt å observere siden de er lyssterke. Den nest siste stjernen i hanken ser ut som en enkelstjerne, men er en dobbeltstjerne som heter Mizar og Alcor. Avstanden mellom disse stjernene er ca. 200 000 AU. 1 AU tilsvarer 150 millioner kilometer. 

Når man skal lære å finne stjernebilder på himmelen er det lurt å ta utgangspunkt i stjernebildene Karlsvogna og Orion, da Karlsvogna alltid er på den nordlige delen av himmelen, og er et stjernebilde de aller fleste vet hvordan ser ut.  Orion/Orions belte er også et kjent stjernebilde, men er ikke alltid like synlig. Orion er sør rundt midnatt i desember og på kvelden i februar/mars. I dette forsøket tok vi utgangspunkt i Karlsvogna for å finne frem til andre stjerner. En morsom opplysning er at alle stjernetegnene vi sier vi er født i finnes på stjernehimmelen, og blir kalt Dyrekretsen. Dette er morsomt å vite, men jeg skal ikke gå mer inn på nettopp dette i dette forsøket. Under ser du bilder av hvordan man kan bruke Karlsvogna og Orion som veiviser for å finne andre stjernebilder. 

I hvilken himmelretning stjernene er varierer i løpet av tidspunkt på året, tidspunkt på  døgnet, og hvilken breddegrad man observerer fra. For å beregne himmelretningen til stjerner kan man bruke et stjernehjul, eller ved hjelp av egne observasjoner slik jeg har gjort. Under ser du et bilde av et stjernehjul. 

En rett linje gjennom ”bakhjulene” Merak-Dubhe, finner vi Polarstjernen/Stella Polaris/Polaris. Polarstjernen er den stjernen som er nærmest himmelens nordpol. Den befinner seg alltid nord, så om du finner Polarstjernen vet du himmelretningene. En spektroskopisk trippelstjerne. Den klareste av stjernene har fått navnet Polaris A. Den andre blir kalt Polaris B (kan sees med stjernekikkert), mens den tredje stjernen nesten er umulig å se siden den er lyssvak og kretser tett med Polaris A. Polarstjernens avstand mot jorden er 430 lysår. 430 lysår er ca. 4,068x10^15 kilometer. Da ett lysår tilsvarer ca. 9,4 billioner kilometer. Under ser du et bilde av Polarstjernen. 

Jeg valgte meg et bestemt sted hvor jeg stod og observerte under hele forsøket, for å ikke få feilkilde i min plassering, i forhold til å finne ut hvordan stjernene forflyttet seg i løpet av to timer. Jeg gikk inn etter en liten stund med observasjon, og gikk ut igjen etter omtrent en time. Stjernene hadde da forflyttet seg. Polarstjernen og Karlsvogna var litt mer østover, siden jorden snurrer rundt sin egen akse. Stjernene i nord flyttet seg østover, mens de i Sør flyttet seg vestover. Det ble en slags sirkel stjernene forflyttet seg i. Det er jorda som beveger seg fra øst til vest, ikke stjernene.

Fra hanken i Karlsvogna til Polarstjerna og videre gjennom denne, finner man Kassiopeia, som ser ut som en skjev W.

Videre gjennom Kassiopeia kommer man til Andromedagalaksen, som er den eneste galaksen man kan se med det blotte øyet fra den nordlige halvkule.

Videre så vi etter stjernebildet Pegasus. Like over denne er Andromedagalaksen, man må bruke prismekikkert for å se denne. Galaksen ser ut som en tåkete dott. Den er 2,3 millioner lysår borte og inneholder omtrent 100 milliarder stjerner.

Deretter så vi etter stjernebildet Svanen. I dette stjernebildet ligger det et svart hull (kan ikke sees). På skrå fra Svanen ligger en lyssterk stjerne som heter Vega. Rundt denne stjerna er det observert gassplaneter, og det er mulig å finne jordliknende planeter der.

På vinteren kan man se stjernebildet Orion, som består av to stjerner som er kalt Betelgeuse og Rigel. Disse to stjernene har forskjellige farger. Årsaken til at de har forskjellige farger er temperaturen til stjernen og hvor langt unna stjernen er fra jorda. Betelgeuse er rød-gul, mens Rigel er blå-hvit. Når vi vet dette kan vi si at Betelgeuse har en temperatur på ca. 2500-4000 grader C, og Rigel 12.000-25.000 grader C. 

Under beltet er Orions sverd. Her blir det dannet stjerner nå.

Ned til venstre for Orion ser du Sirius. Sirius er himmelens mest lyssterke stjerne (bortsett fra sola). Noen planeter kan være mer lyssterke enn Sirius, men jeg så ikke disse planetene.

Feilkilder:

Kameraet fanget ikke opp stjernene, derfor har jeg brukt bilder fra internett. Det er ikke så lett å se fargene til Betelgeuse og Rigel, så det er mulig at jeg har sett feil. En mulig feilkilde er om jeg hadde stått på to forskjellige steder de gangene jeg observerte stjernehimmelens forskyving, men dette var jeg nøye med å unngå. Det kan hende at jeg har sett på feil stjernebilder/stjerner, da jeg ikke er så kjent med disse fra før av.

  

Konklusjon: Årsaken til at stjerner flytter på seg er at jorda konstant roterer rundt sin egen akse, i tillegg beveger stjernene og resten av universet seg. Man ser stjerner/stjernebilder forskjellig ut ifra hvor man står. Jorda roterer fra vest mot øst og da kan de se ut som at stjernebildene beveger seg fra øst mot vest. Når jorda roterer ser det som at stjernene bytter plasser, det er umulig for oss å kjenne at jorda roterer seg. Når jorda roterer forblir himmelpolene på samme sted, mens alle andre punkter ser ut til å rotere rundt dem.

Kilder:

http://snl.no/Karlsvognen

http://nordnorsk.vitensenter.no/himmel/stjerner/FinnFram.php

http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/kjemi/dag.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Himmelpol

Naturfag 3 boken, 1. opplag 2011

http://www.trolltur.no/karlsvogna.html

Drivhuseffekt forsøk nr.3

Elevundersøkelse nr. 3
04.12.13
Deltakere: Katrine Rolund, Andrea Palmberg, Camilla Lund

Dette bildet illustrerer godt og enkelt hvordan drivhuseffekten fungerer. De gule strålene er stråling fra sola som treffer jordatmosfæren. Strålingen trenger igjennom jordatmosfæren, noe av strålingen reflekteres ut igjen. De oransje strålene er langbølget varmestråling fra jorda. Noe av varmestrålingen brytes ut av jordatmosfæren, mens noe blir bliende på jorden. 

Teori: Drivhuseffekten er grunnlaget for alt liv på jorden. Stråling fra sola (vår viktigste energikilde) hadde vært svært skadelig for alt liv uten jordatmosfæren. Atmosfæren opprettholder strålingsbalansen på jorda. Den bestemmer hvilke strålingstyper som slipper inn, og hvilke som slippes ut igjen. Siden jorda har et beskyttende lag (atmosfæren), sier vi at jorda er en terrestrisk planet. Uten atmosfæren ville temperaturen på jorda vært -19 grader celsius. Takket være drivhuseffekten med drivhuseffektgassene (eksempel: karbondioksid, metan, lystgass, og vanndamp) er gjennomsnittstemperaturen på jorda 15 grader.

Jorda får energi fra sola ved hjelp av solstråling. Jorda sender varmestråling ut igjen. Hvis det blir ubalanse i hvor mye strålining som kommer ut fra jorda, og hvor mye som kommer inn, forandres den globale temperaturen. Temperaturen øker om det kommer mer solstråling inn på jorda, enn varmestråling som kommer ut. Temperaturen faller hvis jorda sender ut mer energi enn den får fra sola.

Siden varmestrålingen fra jorda har lengre bølgelengder enn solstråling er det vanskeligere for varmestrålingen å trenge gjennom atmosfæren. Når varmestrålingen er på vei bort fra jorda blir den absorbert av gasser i jordatmosfæren. Gassene sender da varmestrålingen ut igjen, men nå i mange retninger. Noe stråling går tilbake igjen til jorda, mens noe forsvinner ut.

Kort sagt: drivhuseffekten er at jordoverflaten varmes opp både av sola og atmosfæren.

Hensikt:
Hva er drivhuseffekten, og hvordan oppstår den? Hva skjer når isen på polene våre smelter? Er det noe forskjell om isen på nordpolen og isen på sørpolen smelter? Dette forsøket gir oss svar på disse spørsmålene.

Utstyr:

• Lyspære (sola)
• 2 isblokker med samme volum
• 2 steiner med samme volum
• 2 termometre
• 4 esker (2 store, 2 små)
• linjal
• kokeplate
• glassplate
• plastfolie

Hypotese:
Del 1, "hvordan oppstår drivhuseffekten?": synlig lys vil trenge bedre igjennom glassplaten enn varmestrålingen. Dette er fordi synlig lys har kortere bølgelengde enn varmestråling. Dette tror jeg fordi varmestråling vil absorberes av gasser i atmosfæren, noe av energien sendes tilbake til jorda, mens noe sendes ut. Plastfolien rundt den ene esken, vil fungere som jorda med atmosfære rundt seg. Esken med plastfolie vil derfor få høyere temperatur enn esken uten plastfolie, etter å ha stått en stund under lampa (solen).

Del 2, "hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?": Esken med isblokk vedsiden av steinen vil ikke utgjøre noen forskjell, vannet vil ikke stige. Dette er fordi is tar mer plass enn vann, så siden isen allerede er i vannet vil ikke vannet stige. I esken hvor isblokken ligger oppå stein vil vannet stige litt, siden isen ikke har vært i kontakt med vannet tidligere.

Fremgangsmåte/resultater del 1:

• Hold en glassplate opp mot lampa. Blir det synlige lyset hindret av glassplata?

 - Lyset ble reflektert, og sendt ut i flere retninger. Dette beviser at når stråling fra sola treffer jordatmosfæren blir strålingen spredt i flere retninger.

• Skru på en kokeplate på middels varme. Hold en hånd over plata. Hold en glassplate mellom hånden og plata. Merker du noen forskjell? Hva har dette med drivhuseffekten å gjøre?

 - Det var varmere før glassplata kom inn i bildet. Glassplata kan fungere som ozonlaget, mens    kokeplata er jorda. Varmestråling har lange bølgelengder, de slipper ikke lett gjennom ozonlaget.

• Legg to termometre i hver sin boks. Les av temperaturen etter en stund. 

- 20 grader i begge. Dette beviser at uten ozonlaget ville jorda vært mye kaldere.

• Legg plastfolie over den ene. Sett begge under lampa. Hva skjer    med temperaturen? Forklar forskjellen!

- For å ikke få feilkilder tok vi termometrene inn mot et felles hjørne. En feilkilde vi derimot fikk var at plasten ikke var tett nok. Derfor steg ikke temperaturen slik den skulle ha gjort. Vi fikk pakket plasten litt tettere over etterhvert, da var det 27 grader i boksen med plast, og 25 grader i den uten. Lampa fungerer som sola, som sender ut solstråling. Plastfolien fungerer som jordatmosfæren. Jordatmosfæren slipper inn mye solstråling som gjør at jorda varmes opp. Boksen uten plastfolie blir derfor kaldere enn den med plastfolie, siden boksen uten plastfolie ikke har "jordatmosfære".

Del 2:

• Legg den ene isblokken ved siden av en steinblokk i en av plastboksene. Fyll på med lunkent vann. Hva skjedde da isen smeltet?

- Vannet steg ingenting. Vannet målte 3,4 cm da isen ikke hadde smeltet, og 3,4 cm da isen hadde smeltet. Vannet steg kun når steinen kom nedi vannet. Mulige feilkilder her var at vi kunne glemme oss bort og måle på to forskjellige steder, men dette var vi nøye på. Så denne feilkilden fikk vi ikke. En annen feilkilde var at vi brukte betongstein, som trekker til seg vann. Da får vi ikke nøyaktig måling av vannet, og utfallet kan bli noe helt annen enn det skulle ha blitt. 

• Legg isblokken oppå steinblokken i den andre plastboksen. Hva skjedde da isen smeltet?

- Vannet steg, siden is tar større plass en flytende vann. Først målte vi at vannet var 3,1 cm høyt, etter at isen hadde smeltet var vannet 3,3 cm. Dette samsvarte med det vi fikk høre av læreren, at vannet skulle stige med ca. 2-3mm. En feilkilde: vi hadde en veldig liten isblokk, da får man ikke se så stor forskjell. En annen feilkilde var betongsteinen, som sugde til seg vannet som smeltet fra isen. Vannstanden økte med 6,4%. Dette fant vi ved å dele ny vannstand på gammel vannstand. 3,3:3,1=1,064=6,4%.

• La boksene stå i ro til isen smelter. Hva skjer? Forklar hvordan dette forsøket kan forklare hva som skjer på Sørpolen og Nordpolen når temperaturen stiger! 

- Nordpolen (arktis) har isblokker som ligger på vann. Sørpolen (antarktis) har isblokker oppå stein. Når isen på nordpolen smelter vil vi ikke merke noe forskjell på havnivået. Hvis isen på sørpolen smelter derimot vil havnivået stige. 

Kilder: 
Naturfag 3 bok, 2011
http://ndla.no/nb/node/44737?fag=7

Forsøk 2: Spektre

Lyskilde	Hypotese
Stearinlys	emisjonsspekter
magnesiumflamme	sammenhengende spekter
lysstoffrør	emisjonsspekter
lommelykt	absorpsjonsspekter
lyspære	sammenhengende spekter

Utstyr:

• Håndspektroskop
• Magnesiumtråd
• Lighter
• Stearinlys
• Lysrør
• Klype
• Lommelykt
• Lyspære
• Mobilkamera

Hensikt:

Se på ulike spektre gjennom et håndspektroskop, de forskjellige bølgelengdene i den elektromagnetiske strålingen blir skilt fra hverandre, så man kan se fargene hver for seg.

Fremgangsmåte: 

Vi laget først hypoteser om hvilke fargespektre vi trodde hver lyskilde ville få, utifra hva slags gass de ulike lyskildene bestod av. Vi trakk gardinene i rommet godt for, så vi skulle prøve så godt vi kunne å unngå feilkilder. Vi så på de forskjellige lyskildene gjennom et håndspektroskop, som fortalte oss hva slags fargespektre de har.

Observasjoner: 

Grønn tekst= riktig hypotese

Rød tekst= feil hypotese

Lyspære: fargespekter med hvite merker i midten. tydelig rødt, oransje, gul så hvitt, grønn, blå og lilla

Lommelykt: absorpsjonsspekter, skille mellom fargene

Lysstoffrør: emisjonsspekter, veldig tydelig skille mellom fargene

Magnesiumflamme: sammenhengende spekter, med mye blått

Stearinlys: fargespekter, fullt

Naturlig lys: sammenhengende spekter, som regnbuen

Forklaring:

• lyspære: inneholder stoffet wolfram som gløder. Vi sjekket fargespektret til dette stoffet på internett, som stemte overens med det spekteret vi så. Glødende faste stoff er et sammenhengende spekter.
  
  
• Sollys: Sollys er hvitt lys som er sammensatt av alle fargene vi kan se (7 farger), derfor var vår hypotese at det skulle være et sammenhengende spekter. Egentlig skal det være et absorpsjonsspekter, men øynene våre er bygget opp slik at de ikke klarer å se klart alle fargene, derfor så vi kun et sammenhengende spekter.

• lommelykt: Stoffet i en LED-lommelykt er en blanding av gallium, aleminium og arsenikk (Galliumaluminiumarsenid). Når vi så på disse tre stoffene kombinert så vi et spekter som var likt det spekteret vi så gjennom håndspektroskopet, nemlig absorpsjonsspekter.

• lysstoffrør: inneholder den edle gassen Argon. Argons fargespekter stemmer over ens med våre observasjoner av et emisjonsspekter. Grunnet til at det har dette spekteret er at vi ser spekteret fra direkte gass. 

• Magnesiumflamme: Vi observerte ikke det sorte området i spekteres grønne del, som vi la merke til da vi søkte opp spekteret til magnesium. Vi tror dette skyldes feilkilden blandingslys, som kan ha påvirket hvor godt vi så skillene mellom fargene. Emisjonsspekter skulle det egentlig være, siden vi tente på ren magnesiumtråd. 

• Stearinlys: Vår hypotese var at vi skulle se et emisjonsspekter, fordi vi trodde at det var gassen som glødet. Det viste seg at vi tok feil, det ga oss et sammenhengende spekter fordi det er det faste stoffet i veken på lyset som gir glød.
  
  

  

  
  

Bilde av de forskjellige spektrene:

Konklusjon: 

Vi fant ut at vi er omgitt av stråling hele tiden, og at lyskilder har forskjellige spektre, utifra hva slags gass de inneholder.

Fagstoff: 

Et sammenhengende spekter er spekteret til glødende væske, glødende fast stoff eller gass med høyt trykk. Lyskildene kaller vi hvitt lys, og det sender ut alle fargene i spekteret (ROGGBIF). Emisjonsspekter er spekterer til en gass. Gassen er lyskilden, man ser bestemte spektrallinjer, resten er svart. Absorpsjonsspekter er spekteret til et lys som passerer gjennom en gass. Gassen absorberer noen fontoner fra lyskilden, lyset blir svakere på disse bølgelengdene, og det vil vises svarte streker i fargespekteret. 

Feilkilder:

Det var ikke et helt mørkt rom, så vi fikk ikke kun fokusert på en lyskilde, det ble et blandingslys. En annen feilkilde er synet våres, som ikke klarer å observere alt. Utstyret kan også være med på å gi oss feil informasjon, hvis for eksempel noe er galt med ustyret, eller at vi tar det i bruk på feil måte.

Kilder:

Naturfag 3 bok

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/364050

Bilder: Hanna Sofie Eftedal

Elevøvelse 1: Økosystem

Formålet med denne elevøvelsen var å studere økosystemet på fjellet på Haglebu i Sigdal kommune. Her skal jeg skildre hva som befinner seg i dette økosystemet, hvordan området ser ut og hvor langt jeg tror det er kommet i suksesjonsprosessen. Jeg skal til slutt runde av med en konklusjon om hvorfor økosystemet er slikt det er. Til våren skal jeg studere økosystemet i lavlandet, og komme med en sammenlikning mellom de to økosystemene.

Utstyr: Iphone kamera (for å ta bilder), PC (til å skrive)
Dato: 16.09.13, klokken 15.00

Fjellet er et økosystem fordi det består av både biotiske (levende) og abiotiske (ikke-levende) faktorer innenfor et avgrenset område. Økosystemer er bygget opp av fire komponenter: produsenter (grønne planter), konsumenter (planteetere), nedbrytere (f.eks. bakterier, sopp) og miljøet, med solen som energikilde. Økosystemer blir grovt delt inn i tre hovedtyper: marine økosystemer (hav), limniske økosystemer (ferskvannsområder) og terrestriske økosystemer (landjorda) (https://sites.google.com/site/naturfag1stb/gruppe-3/baerekraftig-utvikling/oekosystem). Haglebu er et liminisk økosystem.

De biotiske faktorene i dette liminiske økosystemet er: bartrær (gran, furu), bjørk, fugler, elger, mose, insekter, sopp og planter (lav, blåbær, myrull, tyttebærlyng, molter). De abiotiske faktorene er: vind, vann/fuktighet, lys, jordsmonn, stein, temperatur, søppel, jord. Det regnet mye da vi var ute på tur og det var rundt 5 grader. Området vi besiktiget bestod av mye myr. Det biologiske mangfoldet var stort, jeg fant blant annet ekskrementer etter elg og fugl. I tillegg fant vi rester etter skogbrann, som er med på å endre et økosystem.

Fjellet var i slutten på konsoluderingsfasen siden torvmose og gress har begynt å vokse seg innover i det våte området, som tyder på at myren har begynt å gro igjen. Årsaken til at det dannes myrområder er planterester (torv) som langsomt brytes ned, så det dannes lag av delvis nedbrutt materiale. Nedbørsmengden må være høyere enn fordampningen, for å føre til overskudd av vann i jordsmonnet ("den del av jordskorpens løsavleiringer som er påvirket av klima, vegetasjon, dyreliv og mukrobielle omsetninger, slik at den skiller seg ut fra undergrunnsjorden" (http://snl.no/jordsmonn)). Myr er som regel i klima hvor det er lav temperatur.

Gjengroing av tjern et et eksempel på hvordan en myr blir til, men myr kan også forkomme på fastmark hvor vannet i bakken stagnerer (står stille) og blir oksygenfritt. Definisjonen på en myr er at den har et areal på minst 30 cm lag av torv. Jorda blir ikke gjennomluftet siden det er fylt med vann, og celleånding fra organismer i jorda gjør at jorda blir oksygenfattig. Bunnvegetasjonen i dette økosystemet var torvmose.

En suksesjon er endring i et økosystem over tid. Endringer kan være: skogbrann, mangel på vann, eller temperaturendringer. Det kan deles inn i to hovedgrupper "Primær og sekundær-suksesjon". Økosystemet på Haglebu er en sekundærsuksesjon fordi vannet i området har kommet etter smelting av is, og har tidligere vært igjennom primærsuksesjonen. Det var også deler av skogen som var blitt hogd i. Tilbake i tid da skogen ikke var hogd i ble det lite sollys, så plantene som levde der var planter som ikke trengte mye lys. Senere har nye planter som trenger mye sollys kommet til, siden mer lys ble sluppet til i og med at færre trær sperret for solen. Dette er også en grunn til at dette økosystemet er en sekundærsuksesjon.

Prosessen delere vi inn i tre forskjellige faser: pionerfasen (start), konsolideringsfasen (artsmangfoldet har nådd grensen) og klimaksfasen (sluttfasen som vil holde seg slik over en lang tid). En myr er et klimakssamfunn siden myrvegetasjonen er stabil, men en myr kan også utvide seg innover i skogsterrenget, eller tørke inn. Det varierer veldig utifra klimaet og terrenget. Derfor er økosystemet på Haglebufjellet i konsolideringsfasen, siden vi så tegn til at myren har begynt å gro igjen. Mennesker kan ha stor innvirkning på om en myr utvider seg eller forsvinner. Når en myr dreneres (vannfjerning), kommer det luft til i torven, og myren vil begynne å synke. Da kan trær kommer bedre til og skogen kan vokse frem. Derfor kan vi si at denne suksjesonen er en god blanding mellom autogen (for eksempel gjengroing av tjern til myr) og allogen suksesjon (for eksempel trehogst).



Konklusjon:
Jeg tror at økosystemet på Haglebu om 20 år vil se nokså likt ut. Jeg tror det vil ta enda flere år før dette økosystemet går over i klimaksfasen. Klimaendringer kan føre til stigende temperaturer på Haglebufjellet, som kan før til at mye vann fordampes, så det vil etterhvert ikke være like mye myr som det var da vi var der. Det vil heller ikke vokse like mye mose, siden mosen lever av fuktighet. De dyrene og plantene som lever der idag vil ikke overleve klimaendringene, for hvis det blir varmere vil mye vann som de lever av tørke ut.

Kilder: Naturfag 3 (bok)  http://ndla.no/nb/node/16135  http://ndla.no/nb/node/22721 http://www.biologforeningen.org/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=5170 http://snl.no/myr http://snl.no/jordsmonn http://naturfaganette.blogspot.no/2012/09/elevvelse-1-kosystem.html https://sites.google.com/site/naturfag1stb/gruppe-3/baerekraftig-utvikling/oekosystem