Hensikt: Observere
stjernebilder og stjernens bevegelse på en stjerneklar kveld. Finne Karlsvogna,
dobbeltstjernen Mizar og Alcor, Polarstjerna, Kassiopeia, Andromedagalaksen, Pegasus,
Svanen, Orion, Betelgeuse, Rigel, Orions sverd, og Sirius på himmelen. Jeg gjorde forsøket 11. januar 2014 på Blefjell,
i et tidsrom på 2 timer.
Teori/fakta:
En stjerne er en gasskule som gløder (består av hydrogen,
helium og andre grunnstoffer), som får sin energi fra fusjonsprosessen
(sammensmeltningsprosessen av atomene). Stjerner blir dannet i gasskyer i
verdensrommet. Disse skyene består av hydrogen og gassen trekker seg sammen mot
et senter på grunn av høy temperatur og høyt trykk. En sky kan føde flere
stjerner. Hvis to stjerner har samme farge, men en lyser svakere enn den andre
er den mest lyssterke stjernen den som er nærmest jorda. Dette var litt enkel
teori om stjerner, jeg har flettet inn mer teori om selve forsøket i
observasjonene mine.
Utstyrsliste:
- Kamera
- Kikkert/prismekikkert
- Stativ
- Varmt tøy
- Stjerne-app på telefonen "star discovery"
Fremgangsmåte/observasjoner:
Vi
gikk ut midt på natten, og brukte mobilappen til å finne ut hvor vi skulle lete
etter de forskjellige stjernebildene/stjernene. Det første stjernebildet jeg
skulle finne var Karlsvogna, som ligger på den nordlige himmel. I nordiske
områder kan Karl stamme fra ”kar”/mann, som igjen kan vise til den største
mannen av dem alle, den norrønske guden Tor (med andre ord, Tors vogn). Karlsvogna
er en del av stjernebildet Store Bjørn/Ursa Major, og består av syv stjerner
det er enkelt å observere siden de er lyssterke. Den nest siste stjernen i
hanken ser ut som en enkelstjerne, men er en dobbeltstjerne som heter Mizar og
Alcor. Avstanden mellom disse stjernene er ca. 200 000 AU. 1 AU tilsvarer 150
millioner kilometer.
Når
man skal lære å finne stjernebilder på himmelen er det lurt å ta utgangspunkt i
stjernebildene Karlsvogna og Orion, da Karlsvogna alltid er på den nordlige
delen av himmelen, og er et stjernebilde de aller fleste vet hvordan ser ut. Orion/Orions belte er også et kjent
stjernebilde, men er ikke alltid like synlig. Orion er sør rundt midnatt i
desember og på kvelden i februar/mars. I dette forsøket tok vi utgangspunkt i
Karlsvogna for å finne frem til andre stjerner. En morsom opplysning er at alle
stjernetegnene vi sier vi er født i finnes på stjernehimmelen, og blir kalt Dyrekretsen.
Dette er morsomt å vite, men jeg skal ikke gå mer inn på nettopp dette i dette
forsøket. Under ser du bilder av hvordan man kan bruke Karlsvogna og Orion som veiviser for å finne andre stjernebilder.
I
hvilken himmelretning stjernene er varierer i løpet av tidspunkt på året,
tidspunkt på døgnet, og hvilken
breddegrad man observerer fra. For å beregne himmelretningen til stjerner kan
man bruke et stjernehjul, eller ved hjelp av egne observasjoner slik jeg har
gjort. Under ser du et bilde av et stjernehjul.
En
rett linje gjennom ”bakhjulene” Merak-Dubhe, finner vi Polarstjernen/Stella
Polaris/Polaris. Polarstjernen er den stjernen som er nærmest himmelens
nordpol. Den befinner seg alltid nord, så om du finner Polarstjernen vet du
himmelretningene. En spektroskopisk trippelstjerne. Den klareste av stjernene
har fått navnet Polaris A. Den andre blir kalt Polaris B (kan sees med
stjernekikkert), mens den tredje stjernen nesten er umulig å se siden den er
lyssvak og kretser tett med Polaris A. Polarstjernens avstand mot jorden er 430
lysår. 430 lysår er ca. 4,068x10^15 kilometer. Da ett lysår tilsvarer ca. 9,4
billioner kilometer. Under ser du et bilde av Polarstjernen.
Jeg
valgte meg et bestemt sted hvor jeg stod og observerte under hele forsøket, for
å ikke få feilkilde i min plassering, i forhold til å finne ut hvordan
stjernene forflyttet seg i løpet av to timer. Jeg gikk inn etter en liten stund
med observasjon, og gikk ut igjen etter omtrent en time. Stjernene hadde da forflyttet
seg. Polarstjernen og Karlsvogna var litt mer østover, siden jorden snurrer
rundt sin egen akse. Stjernene i nord flyttet seg østover, mens de i Sør
flyttet seg vestover. Det ble en slags sirkel stjernene forflyttet seg i. Det
er jorda som beveger seg fra øst til vest, ikke stjernene.
Fra
hanken i Karlsvogna til Polarstjerna og videre gjennom denne, finner man
Kassiopeia, som ser ut som en skjev W.
Videre
gjennom Kassiopeia kommer man til Andromedagalaksen, som er den eneste galaksen
man kan se med det blotte øyet fra den nordlige halvkule.
Videre
så vi etter stjernebildet Pegasus. Like
over denne er Andromedagalaksen, man må bruke prismekikkert for å se denne.
Galaksen ser ut som en tåkete dott. Den er 2,3 millioner lysår borte og
inneholder omtrent 100 milliarder stjerner.
Deretter
så vi etter stjernebildet Svanen. I dette stjernebildet ligger det et svart
hull (kan ikke sees). På skrå fra Svanen ligger en lyssterk stjerne som heter
Vega. Rundt denne stjerna er det observert gassplaneter, og det er mulig å
finne jordliknende planeter der.
På
vinteren kan man se stjernebildet Orion, som består av to stjerner som er kalt
Betelgeuse og Rigel. Disse to stjernene har forskjellige farger. Årsaken til at
de har forskjellige farger er temperaturen til stjernen og hvor langt unna
stjernen er fra jorda. Betelgeuse er rød-gul, mens Rigel er blå-hvit. Når vi
vet dette kan vi si at Betelgeuse har en temperatur på ca. 2500-4000 grader C,
og Rigel 12.000-25.000 grader C.
Under
beltet er Orions sverd. Her blir det dannet stjerner nå.
Ned
til venstre for Orion ser du Sirius. Sirius er himmelens mest lyssterke stjerne
(bortsett fra sola). Noen planeter kan være mer lyssterke enn Sirius, men jeg
så ikke disse planetene.
Feilkilder:
Kameraet
fanget ikke opp stjernene, derfor har jeg brukt bilder fra internett. Det er
ikke så lett å se fargene til Betelgeuse og Rigel, så det er mulig at jeg har
sett feil. En mulig feilkilde er om jeg hadde stått på to forskjellige steder
de gangene jeg observerte stjernehimmelens forskyving, men dette var jeg nøye
med å unngå. Det kan hende at jeg har sett på feil stjernebilder/stjerner, da
jeg ikke er så kjent med disse fra før av.
Konklusjon: Årsaken til at stjerner flytter
på seg er at jorda konstant roterer rundt sin egen akse, i tillegg beveger
stjernene og resten av universet seg. Man ser stjerner/stjernebilder
forskjellig ut ifra hvor man står. Jorda roterer fra vest mot øst og da kan de
se ut som at stjernebildene beveger seg fra øst mot vest. Når jorda roterer ser
det som at stjernene bytter plasser, det er umulig for oss å kjenne at jorda
roterer seg. Når jorda roterer forblir himmelpolene på samme sted, mens alle
andre punkter ser ut til å rotere rundt dem.
Kilder:
Naturfag 3 boken, 1. opplag 2011
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar