Utstyr: Iphone kamera (for å ta bilder), PC (til å skrive)
Dato: 16.09.13, klokken 15.00
Fjellet er et økosystem fordi det består av både biotiske (levende) og abiotiske (ikke-levende) faktorer innenfor et avgrenset område. Økosystemer er bygget opp av fire komponenter: produsenter (grønne planter), konsumenter (planteetere), nedbrytere (f.eks. bakterier, sopp) og miljøet, med solen som energikilde. Økosystemer blir grovt delt inn i tre hovedtyper: marine økosystemer (hav), limniske økosystemer (ferskvannsområder) og terrestriske økosystemer (landjorda) (https://sites.google.com/site/naturfag1stb/gruppe-3/baerekraftig-utvikling/oekosystem). Haglebu er et liminisk økosystem.
De biotiske faktorene i dette liminiske økosystemet er: bartrær (gran, furu), bjørk, fugler, elger, mose, insekter, sopp og planter (lav, blåbær, myrull, tyttebærlyng, molter). De abiotiske faktorene er: vind, vann/fuktighet, lys, jordsmonn, stein, temperatur, søppel, jord. Det regnet mye da vi var ute på tur og det var rundt 5 grader. Området vi besiktiget bestod av mye myr. Det biologiske mangfoldet var stort, jeg fant blant annet ekskrementer etter elg og fugl. I tillegg fant vi rester etter skogbrann, som er med på å endre et økosystem.
Fjellet var i slutten på konsoluderingsfasen siden torvmose og gress har begynt å vokse seg innover i det våte området, som tyder på at myren har begynt å gro igjen. Årsaken til at det dannes myrområder er planterester (torv) som langsomt brytes ned, så det dannes lag av delvis nedbrutt materiale. Nedbørsmengden må være høyere enn fordampningen, for å føre til overskudd av vann i jordsmonnet ("den del av jordskorpens løsavleiringer som er påvirket av klima, vegetasjon, dyreliv og mukrobielle omsetninger, slik at den skiller seg ut fra undergrunnsjorden" (http://snl.no/jordsmonn)). Myr er som regel i klima hvor det er lav temperatur.
Gjengroing av tjern et et eksempel på hvordan en myr blir til, men myr kan også forkomme på fastmark hvor vannet i bakken stagnerer (står stille) og blir oksygenfritt. Definisjonen på en myr er at den har et areal på minst 30 cm lag av torv. Jorda blir ikke gjennomluftet siden det er fylt med vann, og celleånding fra organismer i jorda gjør at jorda blir oksygenfattig. Bunnvegetasjonen i dette økosystemet var torvmose.
En suksesjon er endring i et økosystem over tid. Endringer kan være: skogbrann, mangel på vann, eller temperaturendringer. Det kan deles inn i to hovedgrupper "Primær og sekundær-suksesjon". Økosystemet på Haglebu er en sekundærsuksesjon fordi vannet i området har kommet etter smelting av is, og har tidligere vært igjennom primærsuksesjonen. Det var også deler av skogen som var blitt hogd i. Tilbake i tid da skogen ikke var hogd i ble det lite sollys, så plantene som levde der var planter som ikke trengte mye lys. Senere har nye planter som trenger mye sollys kommet til, siden mer lys ble sluppet til i og med at færre trær sperret for solen. Dette er også en grunn til at dette økosystemet er en sekundærsuksesjon.
Prosessen delere vi inn i tre forskjellige faser: pionerfasen (start), konsolideringsfasen (artsmangfoldet har nådd grensen) og klimaksfasen (sluttfasen som vil holde seg slik over en lang tid). En myr er et klimakssamfunn siden myrvegetasjonen er stabil, men en myr kan også utvide seg innover i skogsterrenget, eller tørke inn. Det varierer veldig utifra klimaet og terrenget. Derfor er økosystemet på Haglebufjellet i konsolideringsfasen, siden vi så tegn til at myren har begynt å gro igjen. Mennesker kan ha stor innvirkning på om en myr utvider seg eller forsvinner. Når en myr dreneres (vannfjerning), kommer det luft til i torven, og myren vil begynne å synke. Da kan trær kommer bedre til og skogen kan vokse frem. Derfor kan vi si at denne suksjesonen er en god blanding mellom autogen (for eksempel gjengroing av tjern til myr) og allogen suksesjon (for eksempel trehogst).
Konklusjon:
Jeg tror at økosystemet på Haglebu om 20 år vil se nokså likt ut. Jeg tror det vil ta enda flere år før dette økosystemet går over i klimaksfasen. Klimaendringer kan føre til stigende temperaturer på Haglebufjellet, som kan før til at mye vann fordampes, så det vil etterhvert ikke være like mye myr som det var da vi var der. Det vil heller ikke vokse like mye mose, siden mosen lever av fuktighet. De dyrene og plantene som lever der idag vil ikke overleve klimaendringene, for hvis det blir varmere vil mye vann som de lever av tørke ut.
Kilder: Naturfag 3 (bok)
http://ndla.no/nb/node/16135
http://ndla.no/nb/node/22721
http://www.biologforeningen.org/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=5170
http://snl.no/myr
http://snl.no/jordsmonn
http://naturfaganette.blogspot.no/2012/09/elevvelse-1-kosystem.html
https://sites.google.com/site/naturfag1stb/gruppe-3/baerekraftig-utvikling/oekosystem
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar